Fast Forward In All Directions

 

 

1.    We intend to sing the love of danger, the habit of energy and fearlessness.
2.    Courage, audacity, and revolt will be essential elements of our poetry.
3.    Up to now literature has exalted a pensive immobility, ecstasy, and sleep. We intend to exalt aggresive action, a feverish insomnia, the racer’s stride, the mortal leap, the punch and the slap.
4.    We affirm that the world’s magnificence has been enriched by a new beauty: the beauty of speed. A racing car whose hood is adorned with great pipes, like serpents of explosive breath—a roaring car that seems to ride on grapeshot is more beautiful than the Victory of Samothrace.
5.    We want to hymn the man at the wheel, who hurls the lance of his spirit across the Earth, along the circle of its orbit.
6.    The poet must spend himself with ardor, splendor, and generosity, to swell the enthusiastic fervor of the primordial elements.
7.    Except in struggle, there is no more beauty. No work without an aggressive character can be a masterpiece. Poetry must be conceived as a violent attack on unknown forces, to reduce and prostrate them before man.
8.    We stand on the last promontory of the centuries!… Why should we look back, when what we want is to break down the mysterious doors of the Impossible? Time and Space died yesterday. We already live in the absolute, because we have created eternal, omnipresent speed.
9.    We will glorify war—the world’s only hygiene—militarism, patriotism, the destructive gesture of freedom-bringers, beautiful ideas worth dying for, and scorn for woman.
10.    We will destroy the museums, libraries, academies of every kind, will fight moralism, feminism, every opportunistic or utilitarian cowardice.
11.    We will sing of great crowds excited by work, by pleasure, and by riot; we will sing of the multicolored, polyphonic tides of revolution in the modern capitals; we will sing of the vibrant nightly fervor of arsenals and shipyards blazing with violent electric moons; greedy railway stations that devour smoke-plumed serpents; factories hung on clouds by the crooked lines of their smoke; bridges that stride the rivers like giant gymnasts, flashing in the sun with a glitter of knives; adventurous steamers that sniff the horizon; deep-chested locomotives whose wheels paw the tracks like the hooves of enormous steel horses bridled by tubing; and the sleek flight of planes whose propellers chatter in the wind like banners and seem to cheer like an enthusiastic crowd.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Giuseppe Arcimboldo. Vertumnus, 1590

Med Det Futuristiske Manifest ble fart plutselig et kulturelt begrep. Bilen, flyet og industrien ble viktge symboler for menneskets triumf over naturen. Ingen blikk skulle kastes bakover i langsom nostalgi; det nye, det eksplosive og fremtidsrettede var det eneste som hadde virkelig verdi. Idéene ble utforsket i alle kunstformer; maleri, skulptur, poesi, teater, musikk, arkitektur. Og gastronomi. Futurismen var sansenes filosofi, en helhetstankegang der hele kroppen var involvert, også i forberedelsene til og inntaket av et måltid. Maten skulle gå i ett med det nye hverdagslivet; det skulle settes i scene! For å gi oss det inn med teskje tok  F.T Marinetti likegodt saken i egne hender og  utga en egen kokebok; La Cucina Futurista. I den norske utgaven har Andreas Viestad skrevet forordet: “Det futuristiske kjøkken er et helt nytt gastronomisk univers der alle regler, all bordskikk, alle forestillinger om rett og galt, om godt og vondt, er kjent ugyldige. Alle tradisjoner, alle forestillinger om ernæring, om trygghet og familiens enhet er lagt igjen på historiens søppeldynge”. Marinetti lar istedet sitt poetiske talent realisere seg til fulle i oppskriftene. Han er ingrediensenes store dikter og rettenes geniale kompositør – og han kjenner ingen grenser! Her følges ingen konvensjoner – snarere blir det skapt nye.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

David Shrigley

For å pirre smaksløkene serverer jeg herved Berøringsmiddag:

Husets herre sørger i samarbeid med de futuristiske malerne Depero, Balla, Prampolini og Diulgheroff for å gjøre ferdig like mange pysjamaser som det er gjester: Hver pysjamas skal lages av eller dekkes med forskjellige taktile materialer som frotté, kork, sandpapir, filt, alluminiumsplater, børster, stålull, kartong, silke, fløyel osv.
Hver av gjestene må hver for seg noen minutter før middagen ta på seg en av pysjamasene. Deretter føres alle inn i en stor mørk sal uten møbler: Uten å se må hver gjest raskt velge sin bordfelle etter berøringsmessig inspirasjon.
Når valgene er gjort, blir alle ført inn i spisesalen som er utstyrt med mange småbord for to personer: overraskelse over hvem man har valgt som bordfelle ut fra den svært raffinerte følsomhet i fingrene på de taktile materialer.
Følgene rettliste blir servert:
1. “Flerrytmisk salat”: Kelnerne nærmer seg bordene med en kasse til hver av gjestene, som på venstre side har en sleiv og på høyre side en halvveis nedsenket porselensskål. I skålen: salatblader uten dressing, dadler og druekjerner. Hver av gjestene bruker høyre hånd til å føre innholdet i skålen til munnen uten å bruke bestikk, mens de med venstre hånd dreier på sveiva. Kassen gir på denne måten fra seg musikalske rytmer, og da begynner alle kelnerne en langsom dans med store geometriske fakter foran bordene, til retten er spist opp.
2. “Magisk rett”: Det serveres ikke spesielt store skåler, som utvendig er dekket med taktile ru materialer. Man må holde skålen med venstre hånd og med høyre hånd gripe de mystiske kulenne inni. Alle er av brent sukker, men hver er fylt med forskjellige ting (som kandiserte frukter eller skiver av rått kjøtt eller hvitløk eller bananmos eller sjokolade eller pepper), slik at gjestene ikke kan gjette hvilken smak som vil bli ført inn i munnen.
3. “Kjøkkenhageberøring”: Foran gjestene plasseres det store fat med mengde forskjellig rå og kokte grønnaker uten salt. Man spiser av disse grønnsakene etter behag, men uten å bruke hendene, ved å legge ansiktet ned i fatet og slik inspirere sin egen smaksfølelse ved direkte kontakt med smakene og grønnsakene mot huden på kinnene og leppene. Hver gang gjestene løfter hodet fra fatene for å tygge, spruter kelnerne lavendelparfyme og eau de cologne i ansiktet på dem. Siden middagen er basert på berøring, skal gjestene mellom hver rett uopphørlig ernære sine fingertupper på bordfellens pysjamas.

Bon appétit!

Til Inspirasjon! Et Futuristisk Måltid Kan Inntas Slik:

 

Reklamer

Skriv et svar

Udfyld dine oplysninger nedenfor eller klik på et ikon for at logge ind:

WordPress.com Logo

Du kommenterer med din WordPress.com konto. Log Out /  Skift )

Google photo

Du kommenterer med din Google konto. Log Out /  Skift )

Twitter picture

Du kommenterer med din Twitter konto. Log Out /  Skift )

Facebook photo

Du kommenterer med din Facebook konto. Log Out /  Skift )

Connecting to %s

%d bloggers like this: